Wibeke Soon Aastebøl had submitted her case sometime in 2022 or 2023 to the Second Truth and Reconciliation Commission, S. Korea (TRC 2) through DKRG (Danish Korean Rights Group).

*KSS (Korea Social Service) Adoptees, please note that KSS did NOT adopt to Norway.

“In memory of Wibeke Soon Aastebøl (Kim In Soon), born in the early 1970s – passed away on October 8, 2024.”

Facebook Memorial Post Link

ChatGPT translation of the original Norwegian text from the post above:

“In memory of Wibeke Soon Aastebøl (Kim In Soon), born in the early 1970s – passed away on October 8, 2024.

“It’s wonderful that you’ve started a resource center for adoptees. And the name of the center is perfect.

Change is exactly what the topic of adoption is about. And we who are adopted are also in change.”

Two years ago, you came into our lives with these words, and you quickly became a part of our network. You wrote that you wanted to get to know other adoptees (preferably within Oslo’s Ring 3), and that you might like to be a resource.

Before we connected, you had lived in both Singapore and the U.S. In the latter, you learned a lot about how adoptees were supported, and the community for Korean adoptees was much larger there than in Norway. Yet, you still didn’t feel ready to explore the themes of belonging and identity in light of being adopted. That came only when you arrived in Oslo, and then you opened what you called “the adoption closet.” In truth, you threw that door wide open.

Approaching your 50s and discovering for the first time that your birth date had likely been fabricated, questioning your image of yourself as Norwegian (what does that really mean?), submitting your documents for investigation via the Danish Korean Rights Group (DKRG) to South Korea’s Truth and Reconciliation Commission, and trying to piece together the question: “Who am I?”…

That takes courage, strength, love, and a lot of support. And you had all of that. In addition, you had immense care for those around you, which we saw when you showed up at experience-sharing groups or social gatherings in the network. You met us with a warm smile, and it quickly became clear that you had lived and experienced a lot—both the good and the painful. You listened with love and offered kind, encouraging words about big and small things. It could be anything: skin and hair, flowers, music, art, life wisdom, minimalism, and self-love.

You were truly engaged in society and voiced your opinions clearly and strongly on a range of political topics, including adoptees and mental health. One of the last things you wrote to us was that we must not give up—we must continue the fight to ensure adoptees’ mental health is better understood and supported.

Both you and your husband, Ståle, were valuable resources to the network, and we deeply appreciate all that you contributed—and especially how you cheered us on and believed that the foundation’s work is important, necessary, and needed.

Following you through this process has been educational, painful, and meaningful. At times, you absorbed information like a sponge, and you wanted to meet many people both digitally and in person. At other times, you withdrew completely to digest and piece together new parts of the puzzle. We know it became too much for you over the years. Despite good help and support from your loved ones and professionals, there were wounds that could not be repaired or healed.

You often said, “We have no one to lose,” and you were absolutely right—but now Sigbjørn and Ståle have lost their mother and life partner, and we have lost a beautiful soul and fellow adoptee. You will always live on in us and in our work, and we will remember you with joy and love.

Rest in peace, light, and love, dear Wibeke Soon/Becky. You are deeply missed.”

+

Original Norwegian text from the Facebook post linked at top:

"Til minne om Wibeke Soon Aastebøl (Kim In Soon) født tidlig på 70-tallet - død 8. oktober 2024. «Så flott at dere har startet et ressurssenter for adopterte. Og navnet på senteret er perfekt. I endring er akkurat hva temaet adopsjon er. I endring er vi som er adoptert også.» For to år siden kom du inn i livet vårt med disse ordene, og du ble raskt en del av nettverket vårt. Du skrev at du ønsket å bli kjent med andre adopterte (gjerne innenfor ring 3 i Oslo), og at du kanskje kunne tenke deg å være en ressurs. Før vi fikk kontakt, hadde du blant annet bodd i både Singapore og USA. I sistnevnte land lærte du mye om hvordan adopterte ble ivaretatt, og miljøet for koreanskadopterte var mye større der enn her i Norge. Likevel følte du deg ennå ikke klar for å utforske tematikker som tilhørighet og identitet sett i lys av å være adoptert. Det gjorde du først da du kom til Oslo, og da åpnet du det du kalte «adopsjonsskapet». Du slo i grunnen den døra på vidt gap. Å være på vei mot 50-åra og for første gang få vite at fødselsdatoen din nok var fabrikkert, å rokke ved bildet av deg selv som norsk (hva vil det egentlig si?), sende inn papirene dine til gransking via Danish Korean Rights Group (DKRG) til Sør-Koreas forsonings- og sannhetskommisjon og forsøke å pusle sammen «hvem er jeg»… Det krever mot, styrke, kjærlighet og mye støtte. Alt dette hadde du. I tillegg hadde du en enorm omsorg for de rundt deg, noe vi så da du dukket opp på erfaringsgrupper eller sosiale sammenkomster i nettverket. Du møtte oss med et lunt smil, og vi skjønte raskt at du hadde opplevd og erfart mye på godt og vondt. Du lyttet kjærlig og kom med vennlige, oppmuntrende ord om små og store ting. Det kunne være om alt mulig: hud og hår, blomster, musikk, kunst, livsvisdom, minimalisme og egenkjærlighet. Du var virkelig samfunnsengasjert og sa klart og tydelig hva du tenkte om en rekke politiske temaer, blant annet adopterte og psykisk helse. Noe av det siste du skrev til oss, var at vi ikke måtte gi oss, vi måtte fortsette kampen for at adoptertes psykiske helse skal forstås og ivaretas bedre. Både du og mannen din, Ståle, var gode ressurser for nettverket, og vi setter enormt pris på alt dere har bidratt med og ikke minst at dere har heiet oss frem og trodd på at stiftelsens arbeid er et viktig, nødvendig og trengt arbeid. Å følge deg i denne prosessen har vært lærerikt, smertefullt og verdifullt. Til tider sugde du til deg all informasjon som en svamp, og du ønsket også å møte mange både digitalt og fysisk. I andre perioder trakk du deg helt tilbake for å fordøye og pusle sammen nye brikker. Vi vet at det ble for mye for deg over mange år. Til tross for god hjelp og støtte fra dine nærmeste og fra fagpersoner, var det flere sår som ikke kunne repareres eller heles. Du sa ofte «vi har ingen å miste», og det har du helt rett i, men nå har Sigbjørn og Ståle mistet mammaen sin og livspartneren sin, og vi har mistet en vakker sjel og medadoptert. Du vil alltid leve videre i oss og arbeidet vårt, og vi vil huske deg med glede og kjærlighet. Hvil i fred, lys og kjærlighet, kjære Wibeke Soon/Becky. Du er dypt savnet."